Respirasjonssystemet

• Beskrive hvorfor og hvordan vi puster
• Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.
• Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
• Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:


Grunnen til at vi mennesker puster, er får å få i oss oksygen. Og også for å kvitte oss med karbondioksid. Oksygenet er viktig for at cellene skal fungere, og gjøre sitt arbeid. Dette arbeidet da, er energi. Har vi ikke energi i kroppen, så får vi dannet varme og bevegelse. Det er også viktig at kroppen får oksygen for at blodet skal føres rundt i kroppen, fordi det er oksygenet som gjør at blodet blir ført rundt i kroppen.


Når vi puster, så går oksygenet gjennom kroppen. Først inn i munnen eller nesa, og derreter ned strupen og luftrøret, som videre fører luften inn i lungene. Her vil da lungene bli større, siden vi fører luft inn i noe som heter alveoler. Disse alveolene er en slags blære som igjen sitter utenpå noe som kalles hovedbronkiene. Hovedbronkiene er noen rør som går fra luftrøret, og inn i lungene til de danner et slags tre inne i lungen. Her vil disse alveolene blåses opp, og mellomgulvet som ligger under lungene vil ligge helt flatt. Når vi puster ut igjen, puster du ut 16% oksygen og puster ut ca. fra 0.03 til 4% karbondioksid ut sammen med oksygenet. Her vil da lungene bli til normal størrelse, og vi vil få hjelp av noe som heter respirasjonsmusklene, som består av mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Mellomgulvet vil da gå opp, for å hjelpe til at 16% av oksygenet og karbondioksiden går ut igjen.


Fortell om oppbygningen og funskjon av luftveiene og lungene:


For å kunne vite oppbygningen av luftveiene må vi først vite hva de består av. Jeg skal nå liste opp hva de består av, deretter skal jeg forklare litt rundt hvert av de punktene jeg har listet opp.


- Nesa og nesehulen
- Sveglet og strupen
- Luftrøret og luftrørgreinene
- Lungene (lungeblæren og lungehinnen)
- Respirasjonsmusklene


Nesa og nesehulen:


 Før luften og oksygenet kan komme seg inn i kroppen, puster vi inn gjennom nesa. Vi kan også puste gjennom munnen. Men det som er forskjellen på nesa og munnen er at i nesa så blir lufta vi puster inn varmet opp, mens i munnen vil den ikke bli det. Grunnen til at det blir varmet opp i nesa, er fordi at kroppen ikke skal tape for mye varme. Nesa består av slimhinne og flimmerhår. Disse flimmerhårene er med på å fange opp en del støv og skitt fra lufta vi puster inn. Slimmhinnens oppgave er å fukte lufta, ved hjelp av stadig slimdannelse. Men det er de små blodårene under slimhinna som  varmer opp lufta.


Svelget og strupen:


Fra nesa og munnen, passerer lufta gjennom svelget. Det er her munnen og nesa møtes, noe som gjør at vi kan puste både gjennom munn og nesa. I strupen skilles luftrør og spiserør. For at vi ikke skal få mat eller drikke ned i luftrøret, så legges det et lokk over luftrøret, noe som kalles strupelokket. Det er i strupen vi har stemmebåndet.


Luftrøret og luftrørsgreinene:


Etter strupen kommer luftrøret. Luftrøret er bygd opp av noe som ser ut som hesteskoformede bruskringer. Det er disse bruskringene som holder luftrøret opent, og at lufta strømmes ned og videre til luftrørsgreinene. Disse luftrørsgreiene er også kalt bronkier. Dette ligner på et lite tre inne i lungen. Det sprer seg utover hele lungen. Vi har hovedbronkiene, som derreter sprer seg til mindre og mindre bronkier som til slutt blir kalt for bronkioler. Disse bronkiene består også av slimhinner og flimmerhår.


Lungeblærene - lungene:


Helt ytterst på de tynneste bronkiene så har vi noe som kalles for lungeblære, eller alveoler. Det er en slags blære på enden av bronkien. Hver eneste lungeblære er dekket av blodårer. Og det er i disse alveolene at gassutvekslingen skjer. Hver lunge inneholder 300-400 millioner alveoler. De tynne veggene i alveolene, som kalles for kapillærer gjør det mulig for oksygen (O2), og trenge inn i blodårene og karbondioksid (CO2) gå ut. Dette kommer jeg inn på litt senere.


Respirasjonsmusklene:


Når vi puster, så bruker vi noen ukontrolerbare muskler. Dette kalles for respirasjonsmusklene. Respirasjonsmusklene består av mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Når mellomgulvet trekker seg sammen, dras mellomgulvet ned mot bakken, og høyden på brystkassa øker. Ribbeinsmusklene utvider brysthulen når de trekker seg sammen.




Tegne, sett navn på og forklare  gassutvekslingen i lungene:


En gassutveksling vil si at vi puster inn oksygen inn nesa, ned via strupen og luftrøret, derreter ut i hovedbronkiene og ut i de små lungeblærene, altså alveolene. Det er i alveolene gassutvekslingen skjer. Det som skjer da er at, rundt hver alveol så er det blodårer. Mellom alveolene og blodårene så er det en tynn vegg imellom, som gjør at oksygenet kan trenge inn i blodet, og karbondioksiden kan komme ut. Da går oksygenet inn i alveolen, så inn i bloårene, og erstatter da det oksygenfattiget blodet, med oksygenrikt blod. Dette oksygenrike blodet, er det som gjør at blodet blir ført rundt i kroppen. Karbondiosiden kommer ut samme vei som oksygenet kom inn.


Her ser vi et bilde av alveolen og blodåren rundt.

Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen:


Hvis vi ikke får i oss godt med oksygen, vil dette være veldig alvorlig for kroppen og cellene. Det er oksygen, som fører blodet vårt rundt i kroppen. Du kan sammenligne oksygen, som en slags postbil. Det er oksygenet i blodet "postbilen", som gjør frakter "posten"= blodet rundt i kroppen. Får vi ikke noe oksygen, så blir ikke blodet fraktet rundt. Altså hvis vi ikke har en postmann, så får vi ikke post. Så hvis cellene ikke får nok oksygen, så vil først hjertet pumpe blod til de viktigste organene, men til slutt når det ikke er noe mer oksygen og frakte med, vil kroppen avslutte. Så cellene er avhengi av oksygen, for å få fraktet blodcellene til hele kroppen.