torsdag 29. mars 2012

Sirkulasjonssystemet


I kroppen vår har vi et sirkulasjonssytem, dette systemet består av hjertet, blod og blodårer. Oppgaven til disse organene, er å frakte oksygen, blod og næringsstoffer til cellene, mens der skal frakte avfallsstoffer fra cellene. Dette er oppgaven de har i kroppen, og jeg skal i dette innlegget forklare, og vise dere hvorda denne prossesen utvikler seg, og hva som skjer.

Vi har to typer kretsløp i sirkulasjonssystemet, og det er i disse kretsløpene vi skiller det som skal ut av kroppen, og det som skal inn i kroppen. Disse heter for det store og det lille kretsløpet. Jeg skal snakke litt om dette, hva de består av og hva som skjer.

Det lille kretsløpet:

Det lille kretsløpet består av hjertet og lungene. Det går mellom hjertet og til gjennom lungene.
I det lille kretsløpet så starter hele prossessen i hjertet. I hjertet så har vi fire forskjellige kammer. Vi har høyre forkammer og hjertekammer, også har vi venstre forkammer og hjertekammer. Hvis du tenker deg at vi har hjertet foran oss, så blir det speilvendt. Oksygen fattig blod starter da å pumpes fra høyre forkammer. De går da ut i en blodåre, som blir kalt for lungearterie. Som regel så tenker vi at arteriene pumper oksygenrikt blod, og venene pumper oksygen fattig blod. Men dette er da et unntak. Så da går det fra lungearterien, og til lungene.

I lungene så skjer det mange gassutvekslinger. Sånn som jeg har forklart i et annet innlegg lenger ned, i respirasjonsorganene. Da går altså det oksygen-fattige blodet fra bloårene, og inn i alveolene, som da tar med seg avfallsstoffene ut av kroppen. Mens det omvendte skjer med oksygenet, som da kommer inn i lungene, og det oksygenrike blodet skal fraktes videre. Nå er vi da i lungene, og det vi skal videre da, er at det oksygenrike blodet skal tilbake til hjertet. For alt blodet skal innom hjertet. Da går blodet fra en lungevene, som da fører blodet ned til venstre forkammer. Jeg skal liste opp prossesen, da kan det være litt lettere å se sammenhengen.

1. Det oksygen-fattige blodet er i høyre hjertekammer.
2. Så fraktes det med lungearterien til lungene.
3. I lungene skjer det en gassutveksling.
4. Så blir det oksygen-rike blodet fraktet med lungevenen.
5. Og ender opp i venstre forkammer.

Dette er det lille kretsløpet. Det er starten på sirkulasjonssystemet.

Det store kretsløpet:

Det store kretsløpet er på en måte en fortsettelse på det lille kretsløpet. Det store kretsløpet går gjennom hjertet og gjennom hele kroppen. I slutten av det lille kretsløpet så var det oksygen rike blodet i venstre forkammer av hjertet. Fra dette forkammeret, så er det en slags tunnel ned til hjertekammeret. I denne "tunnelen" er det noen klaffer, som kalles for seilklaffer. For da renner blodet ned fra venstre forkammer og til venstre hjertekammer. Da er hjertet avslappet, og hjertet fylles med blod. Deretter skyter hjertet blodet ut av hjertet igjen, og da presses hjertet sammen. Da går blodet ut av en klaff som kalles lommeklaff. Denne lukker seg etter blodet har gått ut av den, ettersom at blodet ikke skal renne tilbake. Da går blodet ut til vår største blodåre, som kalles aorta. Aorta fører blodet til resten av kroppen, hvor det også skjer en gassutveksling.

Når blodet er kommet ut i kroppen, så skjer det altså enda en gassutveksling. Blodet har nå oksygen-rikt blod. Da fører arteriene blodet inn i en blodåre kalt kapillæren, og det er inne i disse kapillærene det skjer gassutvekslinger. Her går det oksygenrike blodet ut av blodårene, altså blodet går ut fra kapillærene og ut i cellene i kroppen. Også går det oksygen-fattige blodet inn i kapillæren fra cellene. Fra kapillærene, blir det oksygen-fattige blodet transportert av venene tilbake til hjertet. Og havner i høyre hjertekammer igjen.

Så her ser vi at det har gått en rundtur, og havner tilbake på det samme stedet. Da starter alt på nytt igjen i det lille kretsløpet igjen.


Dette er et bilde av hele prossesen, både for det store og det lille kretsløpet. Her ser vi hjertet i midten, og lungene på sidene. Disse kapillærene under, skal forestille kapillærer som er rundt omkring i hele kroppen.

mandag 12. mars 2012

Respirasjonssystemet

  • Beskrive hvorfor og hvordan vi puster
  • Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.
  • Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
  • Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:


Grunnen til at vi mennesker puster, er får å få i oss oksygen. Og også for å kvitte oss med karbondioksid. Oksygenet er viktig for at cellene skal fungere, og gjøre sitt arbeid. Dette arbeidet da, er energi. Har vi ikke energi i kroppen, så får vi dannet varme og bevegelse. Det er også viktig at kroppen får oksygen for at blodet skal føres rundt i kroppen, fordi det er oksygenet som gjør at blodet blir ført rundt i kroppen.


Når vi puster, så går oksygenet gjennom kroppen. Først inn i munnen eller nesa, og derreter ned strupen og luftrøret, som videre fører luften inn i lungene. Her vil da lungene bli større, siden vi fører luft inn i noe som heter alveoler. Disse alveolene er en slags blære som igjen sitter utenpå noe som kalles hovedbronkiene. Hovedbronkiene er noen rør som går fra luftrøret, og inn i lungene til de danner et slags tre inne i lungen. Her vil disse alveolene blåses opp, og mellomgulvet som ligger under lungene vil ligge helt flatt. Når vi puster ut igjen, puster du ut 16% oksygen og puster ut ca. fra 0.03 til 4% karbondioksid ut sammen med oksygenet. Her vil da lungene bli til normal størrelse, og vi vil få hjelp av noe som heter respirasjonsmusklene, som består av mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Mellomgulvet vil da gå opp, for å hjelpe til at 16% av oksygenet og karbondioksiden går ut igjen.


Fortell om oppbygningen og funskjon av luftveiene og lungene:


For å kunne vite oppbygningen av luftveiene må vi først vite hva de består av. Jeg skal nå liste opp hva de består av, deretter skal jeg forklare litt rundt hvert av de punktene jeg har listet opp.


- Nesa og nesehulen
- Sveglet og strupen
- Luftrøret og luftrørgreinene
- Lungene (lungeblæren og lungehinnen)
- Respirasjonsmusklene


Nesa og nesehulen:


 Før luften og oksygenet kan komme seg inn i kroppen, puster vi inn gjennom nesa. Vi kan også puste gjennom munnen. Men det som er forskjellen på nesa og munnen er at i nesa så blir lufta vi puster inn varmet opp, mens i munnen vil den ikke bli det. Grunnen til at det blir varmet opp i nesa, er fordi at kroppen ikke skal tape for mye varme. Nesa består av slimhinne og flimmerhår. Disse flimmerhårene er med på å fange opp en del støv og skitt fra lufta vi puster inn. Slimmhinnens oppgave er å fukte lufta, ved hjelp av stadig slimdannelse. Men det er de små blodårene under slimhinna som  varmer opp lufta.


Svelget og strupen:


Fra nesa og munnen, passerer lufta gjennom svelget. Det er her munnen og nesa møtes, noe som gjør at vi kan puste både gjennom munn og nesa. I strupen skilles luftrør og spiserør. For at vi ikke skal få mat eller drikke ned i luftrøret, så legges det et lokk over luftrøret, noe som kalles strupelokket. Det er i strupen vi har stemmebåndet.


Luftrøret og luftrørsgreinene:


Etter strupen kommer luftrøret. Luftrøret er bygd opp av noe som ser ut som hesteskoformede bruskringer. Det er disse bruskringene som holder luftrøret opent, og at lufta strømmes ned og videre til luftrørsgreinene. Disse luftrørsgreiene er også kalt bronkier. Dette ligner på et lite tre inne i lungen. Det sprer seg utover hele lungen. Vi har hovedbronkiene, som derreter sprer seg til mindre og mindre bronkier som til slutt blir kalt for bronkioler. Disse bronkiene består også av slimhinner og flimmerhår.


Lungeblærene - lungene:


Helt ytterst på de tynneste bronkiene så har vi noe som kalles for lungeblære, eller alveoler. Det er en slags blære på enden av bronkien. Hver eneste lungeblære er dekket av blodårer. Og det er i disse alveolene at gassutvekslingen skjer. Hver lunge inneholder 300-400 millioner alveoler. De tynne veggene i alveolene, som kalles for kapillærer gjør det mulig for oksygen (O2), og trenge inn i blodårene og karbondioksid (CO2) gå ut. Dette kommer jeg inn på litt senere.


Respirasjonsmusklene:


Når vi puster, så bruker vi noen ukontrolerbare muskler. Dette kalles for respirasjonsmusklene. Respirasjonsmusklene består av mellomgulvet og ribbeinsmusklene. Når mellomgulvet trekker seg sammen, dras mellomgulvet ned mot bakken, og høyden på brystkassa øker. Ribbeinsmusklene utvider brysthulen når de trekker seg sammen.




Tegne, sett navn på og forklare  gassutvekslingen i lungene:


En gassutveksling vil si at vi puster inn oksygen inn nesa, ned via strupen og luftrøret, derreter ut i hovedbronkiene og ut i de små lungeblærene, altså alveolene. Det er i alveolene gassutvekslingen skjer. Det som skjer da er at, rundt hver alveol så er det blodårer. Mellom alveolene og blodårene så er det en tynn vegg imellom, som gjør at oksygenet kan trenge inn i blodet, og karbondioksiden kan komme ut. Da går oksygenet inn i alveolen, så inn i bloårene, og erstatter da det oksygenfattiget blodet, med oksygenrikt blod. Dette oksygenrike blodet, er det som gjør at blodet blir ført rundt i kroppen. Karbondiosiden kommer ut samme vei som oksygenet kom inn.


Her ser vi et bilde av alveolen og blodåren rundt.


























Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen:


Hvis vi ikke får i oss godt med oksygen, vil dette være veldig alvorlig for kroppen og cellene. Det er oksygen, som fører blodet vårt rundt i kroppen. Du kan sammenligne oksygen, som en slags postbil. Det er oksygenet i blodet "postbilen", som gjør frakter "posten"= blodet rundt i kroppen. Får vi ikke noe oksygen, så blir ikke blodet fraktet rundt. Altså hvis vi ikke har en postmann, så får vi ikke post. Så hvis cellene ikke får nok oksygen, så vil først hjertet pumpe blod til de viktigste organene, men til slutt når det ikke er noe mer oksygen og frakte med, vil kroppen avslutte. Så cellene er avhengi av oksygen, for å få fraktet blodcellene til hele kroppen.



onsdag 8. februar 2012


Skjelett og muskler

·         Gjøre rede for skjelettets oppgaver.
·         Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler.
·         Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel.
·         Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen.
·         Gjør rede for musklenes oppgave.
·         Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen.
·         Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen.

Gjøre rede for skjelettets oppgaver:

      Hovedoppgaven til skjelettet i kroppen, er jo det å holde oss oppe. Hadde vi ikke hatt skjelett i kroppen ville vi ikke ha kunnet beveget oss men bare vært en liten klump på bakken, og alt av organer hadde ligget rundt omkring. Skjelettet er ikke bare det som holder oss oppreist, men også det som beskytter de indre organene, som lever, milt, magesekk, lunger osv.
      Noe som veldig mange også vet, er at kalsium styrker skjelettet. Det er også en av oppgavene til skjelettet, nettopp dette med å være et lager for kalsium. Det er også skjelettet som produserer alle blodcellene i kroppen.

Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler: 















Tegn og forklar oppbygningen av  en knokkel:
      Leddbrusken: Leddbrusken sin oppgave i knokkelen er at leddbevegelsen blir mindre smidigere, glir lettere og gjør at det ikke gjør vondt når vi beveger oss. Det er ikke like hardt som en vanlig knokkel pågrunn av dets oppgaver.

      Vekstskive (epifyseskive):
      Dette gjør at beinet vokser, og denne skiva er en brusk når vi er helt nyfødt. Men jo mer vi vokser, jo mindre brusk får vi, som da blir erstattet med hardt bein.

      Svampaktig beinvev (spongiøst beinvev):
      Dette er beinvevet som danner de røde og de hvite blodcellene. Men også blodplatene. Så knokkelene er en viktig del for å få disse cellene fra.

      Gul beinmarg:
      I den gule beinmargen så er det mye fettceller, og inneholder nærinsstoff. 


 Kompakt beinvev:
      I et kompaktbeinvev er oppgaven å beskytte de indre blodårene, nervene, det spngiøse beinvevet og leddbrusken.  



Endestykke & Skaft: Vi ser at på denne rørknokkelen så er det to endestykker og et skaft. Endestykket er endene på hvert bein. Mens skaftet er det stykket i mellom hvert endestykke.


Forklare forskjellen på et uekte og et ekte ledd og hvor de finnes i kroppen:

      Et uekte ledd er de leddene som det er lite eller ingen bevegelighet i. Det er fordi det er så liten avstand mellom leddene. Noen av eksemplene kan deles inn i 2 kategorier, det er:
     1. Bindevevsforbindelse: Mellom knoklene i hodeskallen.
     2. Bruksforbindelse: Mellom brystbeina og ribbeina.

     
      Et ekte ledd er det motsatte av et uekte ledd, altså et ledd med mye bevegelighet. Og her er det stor avstand mellom knoklene. Her kalles åpningen mellom knoklene for leddhule/leddspalte. Leddspalten m/leddvæske gir en god bevegelse i leddet.

     Eksempler på ekte ledd er:
     1. Kneledd
     2. Albueledd
     3. Hofteledd



Gjøre rede for musklenes oppgave:

     Oppgaven til musklene i kroppen er å for eksempel hjelpe skjelettet med å bevege seg å gjøre ting. Musklene får beskjed fra hjernen om hva de skal gjøre. De er også med på å hjelpe de indre organene, for eksempel å elte mat i magesekken, eller frakte urin fra nyre til urinblære. Musklene er med på å gjøre ting inne i kroppen.

Beskrive de tre forskjellige musklene vi har i kroppen:

      Skjelettmuskel: Disse ligger rundt skjelettet og vi har omtrent 600 skjelettmuskler. Skjelettmusklene er med på å hjelpe til å bevege oss, og er da en viljestyrt muskel. Musklene får beskjed fra hjernen om hva de skal gjøre. 

     Glatt muskel: Dette er en muskel som ikke er viljestyrt. Det er fordi at det styrer de indre organene og blodåreveggene. De fleste oppgavene disse musklene har, går gjerne av seg selv. De frakter urin fra nyre til urinblære osv. 

      Hjertemuskelen: Denne muskelen er heller ikke viljestyrt, fordi det er hjertet som styrer selv. For eksempel hvis hjertet trekker seg sammen, pupmer det blod fra hulrommet i hjertet og ut i blodårene. Denne arbeider hele livet, helt siden vi er et lite foster i magen, når vi har utviklet indre organer.



Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen: