onsdag 8. februar 2012


Skjelett og muskler

·         Gjøre rede for skjelettets oppgaver.
·         Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler.
·         Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel.
·         Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen.
·         Gjør rede for musklenes oppgave.
·         Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen.
·         Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen.

Gjøre rede for skjelettets oppgaver:

      Hovedoppgaven til skjelettet i kroppen, er jo det å holde oss oppe. Hadde vi ikke hatt skjelett i kroppen ville vi ikke ha kunnet beveget oss men bare vært en liten klump på bakken, og alt av organer hadde ligget rundt omkring. Skjelettet er ikke bare det som holder oss oppreist, men også det som beskytter de indre organene, som lever, milt, magesekk, lunger osv.
      Noe som veldig mange også vet, er at kalsium styrker skjelettet. Det er også en av oppgavene til skjelettet, nettopp dette med å være et lager for kalsium. Det er også skjelettet som produserer alle blodcellene i kroppen.

Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler: 















Tegn og forklar oppbygningen av  en knokkel:
      Leddbrusken: Leddbrusken sin oppgave i knokkelen er at leddbevegelsen blir mindre smidigere, glir lettere og gjør at det ikke gjør vondt når vi beveger oss. Det er ikke like hardt som en vanlig knokkel pågrunn av dets oppgaver.

      Vekstskive (epifyseskive):
      Dette gjør at beinet vokser, og denne skiva er en brusk når vi er helt nyfødt. Men jo mer vi vokser, jo mindre brusk får vi, som da blir erstattet med hardt bein.

      Svampaktig beinvev (spongiøst beinvev):
      Dette er beinvevet som danner de røde og de hvite blodcellene. Men også blodplatene. Så knokkelene er en viktig del for å få disse cellene fra.

      Gul beinmarg:
      I den gule beinmargen så er det mye fettceller, og inneholder nærinsstoff. 


 Kompakt beinvev:
      I et kompaktbeinvev er oppgaven å beskytte de indre blodårene, nervene, det spngiøse beinvevet og leddbrusken.  



Endestykke & Skaft: Vi ser at på denne rørknokkelen så er det to endestykker og et skaft. Endestykket er endene på hvert bein. Mens skaftet er det stykket i mellom hvert endestykke.


Forklare forskjellen på et uekte og et ekte ledd og hvor de finnes i kroppen:

      Et uekte ledd er de leddene som det er lite eller ingen bevegelighet i. Det er fordi det er så liten avstand mellom leddene. Noen av eksemplene kan deles inn i 2 kategorier, det er:
     1. Bindevevsforbindelse: Mellom knoklene i hodeskallen.
     2. Bruksforbindelse: Mellom brystbeina og ribbeina.

     
      Et ekte ledd er det motsatte av et uekte ledd, altså et ledd med mye bevegelighet. Og her er det stor avstand mellom knoklene. Her kalles åpningen mellom knoklene for leddhule/leddspalte. Leddspalten m/leddvæske gir en god bevegelse i leddet.

     Eksempler på ekte ledd er:
     1. Kneledd
     2. Albueledd
     3. Hofteledd



Gjøre rede for musklenes oppgave:

     Oppgaven til musklene i kroppen er å for eksempel hjelpe skjelettet med å bevege seg å gjøre ting. Musklene får beskjed fra hjernen om hva de skal gjøre. De er også med på å hjelpe de indre organene, for eksempel å elte mat i magesekken, eller frakte urin fra nyre til urinblære. Musklene er med på å gjøre ting inne i kroppen.

Beskrive de tre forskjellige musklene vi har i kroppen:

      Skjelettmuskel: Disse ligger rundt skjelettet og vi har omtrent 600 skjelettmuskler. Skjelettmusklene er med på å hjelpe til å bevege oss, og er da en viljestyrt muskel. Musklene får beskjed fra hjernen om hva de skal gjøre. 

     Glatt muskel: Dette er en muskel som ikke er viljestyrt. Det er fordi at det styrer de indre organene og blodåreveggene. De fleste oppgavene disse musklene har, går gjerne av seg selv. De frakter urin fra nyre til urinblære osv. 

      Hjertemuskelen: Denne muskelen er heller ikke viljestyrt, fordi det er hjertet som styrer selv. For eksempel hvis hjertet trekker seg sammen, pupmer det blod fra hulrommet i hjertet og ut i blodårene. Denne arbeider hele livet, helt siden vi er et lite foster i magen, når vi har utviklet indre organer.



Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen: